Biografi
Mathias er nevnt som bruker av Nordre Sørby i Våle fra 1620 til 1659.
Se også Sørby.
Referanser
I Våle bygdebok er han nevnt med følgende:
Mathis Vemundssøn, 1620-59. I 1620 fikk Tormod Serkland en bot på 1 ½ ort fordi han hadde dratt kniv mot Mathis, men uten å gjøre ham noen skade. I 1622-31 skattet Mathis av følgende jordegods:
| Nordre Sørby | 1 skpd tunge |
| Mellom Sørby | 8 lpd tunge |
| Nordre Oppsal | 15 lpd tunge |
| Haugestad | 7 lpd tunge |
| Kåpe i Ramnes | 1 ½ bpd smør |
| Setrang i Haugsbygd | 10 lpd tunge |
| Setton i Søndre Land | 10 lpd tunge |
Omregnet i tunge ble den samlete landskyld 4 skpd. I 1632 oppgis det at Mathis hadde skiftet jordegodset med sine søsken. Dette gjaldt ikke de tre første parter, for av dem skattet Mathis i årene framover. I 1633 kom det til 3 lpd i Mellom Berg, og i 1659 1 skpd 8 lpd i Vestre Bakke. Han var lagrettemann i 1649. Barn: 1. Vemund, se nedenfor. 2. Nils. 3. Espen, bodde på Rossløs. 4. Erland, bodde på Østre Sørby. 5. Iver, bodde på Føske i Borre (sønnen Herman kom til Kjølsrud); som enkemann giftet han seg i 1704 m. enken Berte Nilsdatter, Nordre Sollerød. 6. Marte, g.m. Even Svendsen på Strømsø. 7. Ragnhild, g.m. Halvor Bjørnsen på Strømsø. Arvingene etter Mathis eide i 1661 1 bpd smør i Kleivbogen laksefiske i Botne. Samme år eide sønnene Vemund og Nils halve gården med part av Nordre Oppsal sammen med sine søsken. Den andre halvparten tilhørte arvingene til Dyre Langås.
Hendelser
| 1961 | Våle bygdebok | Unneberg, Sigurd H.: "Våle bygdebok 1.1: Gårds- og slektshistorie", Nordre Sørby | Unneberg, Sigurd H.: "Våle bygdebok 1.1: Gårds- og slektshistorie", Våle kommune, side 456 |
| 1999 | Rygh, Jarlsberg og Larviks Amt | Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Sørby | Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Faksimile Ringstrøms antikvariat, Våle, side 89 |
| Grytenes stevnestue i Botne sogn 28/2 1635 | Riksarkivets diplomsamling | Peder Nelaussøn, tingskriver i Våle skipreide, samt 6 lagrettemenn avsier dom i sak om Gunnestad i Våle sogn. Svein Nilssøn Kaldåker i Hillestad sogn møtte på vegne av sin hustru Gurun Toresdatter med stevning over Kristen Tranberg, borger i Tønsberg, for halvdelen (6 lispund) av Gunnestad. Kristen Tranberg hadde fått Gunnestad i bytte mot Øye i Hillestad sogn, som Gurun skulle få bruke. Svein Nilssøn mente at makeskiftet, som også omfattet Mulvik og 1,5 lispund i Holm i Våle sogn, hadde blitt gjennomført mens Gurun var alvorlig syk, og at det var til skade for Gurun og hennes barn med hennes forrige mann. Framlagt stevning datert Sem kongsgård 9. januar 1635, Svein Nilssøns skriftlige innlegg datert Kaldåker 24. september (1634). Tilskrevet at dommen er lest for Kristen Tranberg 6. april 1635 og for Tor Gunnestad 18. april 1639. (Peder Nelaussøn, Svein Nilssøn, Gurun Toresdatter, Christen Tranberg, Tor Gunnestad, Ole Huseby, Ole Tverrdal, Christen Allum, Tommes Løvall, Paul Grelland, Mathias Sorby, Ole lensmann Brekke, Ellef Bruserud, Mikkel Amundsøn, Christen Tolsrød, Gunder Lange). | RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (II), Privatarkiv 327, Gunnestad og Mulvika i Våle og Bjørkøya i Sande, 28. februar 1635. |